tirsdag 24. juli 2012

Aldri før har så mange søkt høyere utdanning

ØKNING: Nesten 5000 flere kvalifiserte søkere har søkt om studieplass i år enn i fjor.

Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet(Dagbladet): Nå har alle fått svar på om de kom inn på det de ønsket eller ikke via Samordna opptak.

Samordna opptak har sendt tilbud til 79 404 personer som har søkt på høyere utdanning. Det er en økning på 6,6 prosent fra i fjor, noe som vil si at 4.900 flere har fått tilbud om studieplass. Det er rekord i Norge.

Rundt 60 prosent får begynne på sitt førstevalg i august. Det har med andre ord vært en økning i antallet kvalifiserte søkere. Totalt var det 115 000 som prøvde lykken.

Helsefag er det klart mest populære med over 43 000 søkere. 26 000 hadde helsefag som førstevalg, men det er bare beregnet 9600 studieplasser.

Mange om beinet

Også de som har søkt økonomi, administrasjon og ledelse må sloss med nebb og klør. 30 600 søkere på 5000 studieplasser gjør at mange ikke får ønsket sitt oppfylt. 14 000 av søkerne hadde dette som førstevalg.

Det har lenge vært stort behov for lærere og førskolelærere i Norge. I år er økningen størst for førskolelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Til lærerutdanningene samlet er det gitt studietilbud til 722 flere søkere enn i fjor. Dette er en økning på 9 prosent.

- Det er gledelig at vi får stadig flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningene. Det er tydelig at rekrutteringskampanjene som Kunnskapsdepartementet finansierer bidrar til denne økningen, skriver kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding.

Flere ingeniører

Det er gitt rekordmange tilbud om studieplass ved realfaglige og teknologiske studier. Til bachelorutdanningene i ingeniørfag, er det sendt ut 14 prosent flere tilbud om studieplass i år enn i fjor.

- I årene framover vil Norge trenge mange nye kompetente realfags- og teknologikandidater. Det er derfor gledelig at disse utdanningene opplever vekst i både søkning og opptak. Bachelorprogrammet i ingeniørfag hadde for eksempel 25 prosent flere søkere sammenliknet med i fjor og opptakstallet viser at svært mange av disse er kvalifiserte. Årets opptak bekrefter at regjeringens langsiktige arbeid med å styrke rekrutteringen til disse fagene gir resultater, mener Halvorsen.

Hvis du ikke kom inn på det du ønsket og nå står uten studieplass, fortvil ikke. Når Restetorget åpner 20. juli kl. 09.00 er det ledige studieplasser ved 417 ulike studier fordelt på 30 læresteder.

Hentet fra: dagbladet.no
Alv Dahl

mandag 23. juli 2012

Biskop tilbyr romfolket sin hageplass

Biskop Jørgensen er overrasket over kommunens "manglende vilje til å finne mer konstruktive løsninger slik andre kommuner har gjort".
Tor B. Jørgensen tilbyr romfolket å slå seg ned i bispegårdens hage etter de ble kastet ut av Renåsen.
 
Onsdag kveld ga fungerende ordfører i Bodø, Tom Cato Karlsen (Frp), romfolket beskjed om at de måtte forlate området i Gråholten hvor de har campert de siste dagene, skriver Avisa Nordland.
Da hadde de blitt bedt om å forlate Rensåsen som var tilgriset.
- Kanskje biskopen har et husvære til dem. Han har gått høyt ut i mediene og sagt hva vi bør gjøre, sa varaordfører Tom Cato Karlsen (Frp) til Avisa Nordland tirsdag.
Og det hadde han.
Telt i bispegården
I et skriv til AN torsdag formiddag - to timer før romfolket skal ha forlatt Gråholten - tilbyr biskop Tor B. Jørgensen bispegården som oppholdssted.
- Dersom det ikke finnes andre løsninger i løpet av morgentimene, vil den aktuelle familien tilbys plass til sine telt i bispegårdens hage i et begrenset tidsrom, skriver biskopen til AN.
Utfordringer
Han er overrasket over kommunens "manglende vilje til å finne mer konstruktive løsninger slik andre kommuner har gjort, gjerne i et samvirke mellom kommune og frivillige organisasjoner".
- Erfaringer med en mer nyansert holdning denne sommeren, ville kunne danne et viktig grunnlag for den videre debatten både i byen og på landsbasis. Vi trenger en realistisk og human diskusjon om vårt samfunns mer langsiktige måte å møte de utfordringene romfolkets situasjon representerer i dagens «åpne» Europa – hvor også Bodø er en del, skriver biskopen.

Hentet fra: nettavisen.no
Alv Dahl

søndag 22. juli 2012

Lystig alvor


VRIKK OG GNIKK: Channing Tatum skaper begeistring som Magic Mike i Steven Soderberghs siste suksess.
FILM: Hyperproduktive Steven Soderbergh leter etter nygamle former for realisme. I sin forrige film, «Haywire», lot han MMA-sportens kvinnelige ansikt, Gina Carano, sparke filmstjerner i senk uten altfor mye filmatisk fiksfakseri. En kveld under innspilling tok han en øl med Channing Tatum (en av gutta som blir banket av Carano) og Tatum forteller om sin fortid som 19 år gammel stripper i Tampa, Florida. Du burde skrive et manus, mente Soderbergh.  

Tatum, som er enda mer produktiv enn Soderbergh, overlot skrivingen til en venn, men spiller selv hovedrollen som Magic Mike, en ambisiøs fyr som driver med bilpleie og legger tak, men tjener mest penger på nattklubben Xquisite som medlem av strippetruppen The Cock-Rocking Kings of Tampa.  

Steven Soderbergh og Channing Tatum, det nye radarparet i Hollywood, hvem skulle trodd dét? Tatum med et smart hode på toppen av tyrenakken, Soderbergh med ungdommelig begeistring for koreografien i Magic Mike og de andre guttas strippeshow.  

Suksess på sparebluss  


Historien som fortelles er både velkjent og ny. Mike Lane stripper for Tampas kvinner som er på byen for å more seg og putte dollarsedler under muskuløse menns trusekant. Han plukker opp 19 år gamle Adam (Axel Pettyfer) og gir ham en plass i truppen. Historien fortelles fra både Mike og Adams synsvinkel, i tillegg til Adams søster Brooke (Cody Horn), som er bekymret for hva broren skal rote seg bort i. Med andre ord, en ofte fortalt historie om hvor vanskelig det er å klare seg i en sjuskete bransje. Samtidig er klisjeen snudd på hodet, à la «Thelma & Louise», siden vi er vant til å se kvinner i stripperollen.  

Mange av scenene er tydelig improvisert fram og stemningen er merkbart «indie», som i andre av Soderberghs eksperimenter på lavbudsjett. Men i motsetning til mange av disse, er «Magic Mike» allerede en suksess. Den kostet 7 millioner dollar å lage, en sum du får en halv biljakt eller to minutters robotslåssing for i dagens Hollywood, og har snart spilt inn 100 millioner på få uker.  

God McConaughey  


Suksessen skyldes nok ikke først og fremst at Mike Lane egentlig drømmer om å produsere håndlagde møbler. Som filmen tydelig demonstrerer, finnes det et marked blant både husmødre og studiner for mannlige strippere. Samtidig vet Soderbergh/Tatum at de tar opp mer alvorlige tema om tilstanden i dagens USA, selv om de gjør på lystigere vis enn for eksempel «The Wrestler». Filmen har til tider et muntert, fordomsfritt glimt i øyet, men også et djevelsk, forførerisk glimt, i form av en syndig god Matthew McConaughey som svikefull impresario i bar overkropp. 

Hentet fra: dagbladet.no
Alv Dahl

lørdag 21. juli 2012

Tilbake på sommerleir


 Glede:  Det er mye glede og latter på AUFs sommerleire. Her ser vi (f.v.) Balraj Singh, Lars Henrik Øberg, Oda Arntzen, Iris Moseng Sandholt, Pia Rolien og Kristine Sverdrup. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
Denne uken har Akershus AUF samlet 70 medlemmer til sommerleir i Drammen. Flere av deltakere var på Utøya i fjor. Leder i Akershus AUF, Elin L'Estrange, var blant dem som klarte å svømme i land, mens gjerningsmannen skøt og drepte 69 mennesker.

- Vi ønsket å gjøre et helhjertet forsøk på å lage sommerleir for medlemmene våre. Vi har fått inn dyktige innledere, og skal ha masse forskjellige aktiviteter, både politiske og sosiale, sier hun.

På programmet står innlegg fra blant andre kulturminister Anniken Huitfeldt, AUF-leder Eskil Pedersen og forfatter Frode Grytten.

Gikk etter magefølelsen


- Med alt fokuset som har vært på rettsaken den siste tiden, håper jeg vi klarer å vise verden at det går bedre med AUF, sier hun.

- Ja, det har vært rettsak, og ja, det er minnesmarkeringer på søndag, men for mange av oss er dette det viktigste som skjer denne uken, sier hun.

Medieoppmerksomheten rundt leiren har vært enorm.

- Jeg har jo blitt vant til flere henvendelser enn vanlig det siste året, men før denne leiren har det vært helt overveldende. Det har nok noe med tidspunktet for leiren, tror L'Estrange.

Etter flere runder på om det skulle bli leir eller ikke, ble det bestemt at den skulle legges til samme tidspunkt som AUFs sommerleir pleier å være. 

- Vi bestemte oss ikke før i begynnelsen av mai. Først og fremst måtte vi finne ut av om folk ønsket det. Vi gikk mye etter magefølelsen, og når så mange som 70 mennesker melder seg på er det et utrykk for at sommerleiren er ønsket. For min del er det ingenting jeg heller vil bruke en uke av sommeren på enn AUF-leir, sier hun.

- På grunn av minnesmarkeringene på søndag, som mange her skal delta på, tenkte vi at det var fint å få fire dager leirfølelse først, fortsetter hun.

Selv har hun vært litt stressa før leiren.

- Bare arrangementsstressa altså. Bekymret for at ikke alt skal være på plass. Nå som vi er i gang syns jeg det er deilig å være tilbake på leir, og jeg syns det viser at vi har kommet et langt steg fremover, sier L?Estrange.

Hun har ikke inntrykk av at noen av leirdeltakerne er bekymret.

- Vi har fått noen telefoner fra bekymrede foreldre som vil forsikre seg om at arrangementet er rusfritt, men det er det eneste, sier hun.

- Skal redde verden


Balraj Singh og Nils August Rud Grønning er begge nyvalgte lokallagsledere i henholdsvis Drøbak og Asker, og er begge på AUF-leir for første gang.

- Jeg gleder meg veldig til å lære av dyktige folk, og bli kjent med masse nye mennesker, sier Singh.

- Man blir enda mer engasjert av å være på leir. Dessuten har vi jo en verden å redde sier Rud Grønning.

- Vi kommer hit for å treffe venner og være med folk, sier Johannes Dalen Giske, som var på Utøya i fjor. Han var aldri i tvil om at han skulle delta.

- Jeg har vært på leir siden 2006, det ville vært helt utenkelig at jeg ikke skulle vært med i år, sier han.

Hentet fra: dagbladet.no
Alv Dahl

fredag 20. juli 2012

Meteorologene lover bedre vær til helgen


Til helgen blir det endelig litt pent vær igjen, men slett ikke over hele landet.

Helgeværet denne julihelgen ser ikke så aller verst ut, i alle fall ikke i Sør-Norge, lover vakthavende meteorolog Arild Mentzoni ved Meteorologisk Institutt torsdag.
- Nordover blir det ikke noe særlig, men her i sør blir det ikke så aller verst, sier han.
Helgen innledes riktignok med bygevær og muligheter for torden fredag, både i sør og i nord. På Vestlandet sør for Stad lyder værmeldingen stort sett pent vær fredag, mens det varsles enkelte regnbyger og til dels pent vær i Trøndelag og Møre og Romsdal på fredagen.
- På Østlandet ser det ut til å bli større bygeaktivitet fredag, og det kan godt hende at det kan tordne litt også, sier Mentzoni.

Kuling i nord, pent i sør lørdag

Lørdagen ser ikke ut til å bli veldig trivelig i nord.
- I Nord-Norge venter vi vestavind, kuling, regn og regnbyger lørdag, sier Mentzoni.
I Trøndelag og Møre og Romsdal ventes litt regn av og til, men også perioder med sol. Vestlandet sør for Stad får en ganske in lørdag, men i nordlige deler ventes det å skye til om kvelden.
Østlandet får til dels pent vær lørdag.

Fin søndag i sør - en stund

Søndag ser det igjen ut til å bli nedbør og en del pålandsvind i Nord-Norge, men Mentzoni varsler at det kan bli litt penere vær utover dagen i Nordland, i det minste.
I Sør-Norge blir det generelt pent vær søndag, men regnværet ser ut til å gjøre comeback igjen allerede søndag kveld.
Mentzoni sier at selv om bygene rundt om i landet ser ut til å føre med seg en del regn, er det ikke snakk om rekordmengder av noe slag.
Forrige helg var det et enormt regnvær flere steder i Troms, som førte til en femtiårsflom som rammet fire kommuner. Storflommen overrasket alle, og ga store ødeleggelser.
– Det kom dobbelt så mye nedbør som vi trodde, og det meste kom i løpet av 12 timer. Dette er over en femtiårsflom. Våre modeller tilsa ikke det i det hele tatt, sa vakthavende hydrolog i NVE, Thomas Skaugen, til NTB.
Til helgen ser det altså ut til å bli både regn og vind i den nordlige landsdelen, men ikke like ille som forrige uke.

Fortsatt kjølig i vannet

Selv om været ser pent ut og stupebildet fra Ingierstrand øverst i denne artikkelen muligens frister flere, er det ikke direkte deilige badetemperaturer i Oslo ennå.
Bymiljøetaten måler badetemperaturen på et utvalg badeplasser i Oslo hver mandag, onsdag og fredag i sommermånedene.

Katten, Nordstrand bad og Ulsrudvannet er de varmeste badeplassene foreløpig, men et bad her vil fortsatt være ganske friskt: temperaturen registrert hos Bymiljøetaten er på 19 grader.
Andre populære badesteder byr på enda kaldere badevannstemperaturer: Bogstadvannet (18 grader), Hvervenbukta (18 grader), Sognsvann (18 grader), Hovedøya (17 grader), Huk (17 grader) og Kapteinsputten (16 grader), for å nevne noen.
På Kadettangen i Bærum er det ikke særlig bedre. Siste målte badetemperatur der, var 18,7 grader.
Skulle det friste med et noe varmere bad, holder Frognerbadet og Tøyenbadet åpent i sommer, som de eneste av de kommunale badene i Oslo. De andre hallene holder sommerstengt.


Hentet fra:  aftenposten.no

Alv Dahl

torsdag 19. juli 2012

Håndballjentene er vår eneste gullfavoritt

Dagbladet har vurdert alle OL-håpene. Blir det den svakeste gullfangsten siden 1984?


TERNINGKAST 6: De norske håndballjentene er regjerende mester i OL, EM og VM. De er store gullfavoritter i London. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix(Dagbladet): Norge har tatt minst to gull i hvert sommer-OL siden 1988 - seks olympiader.

I Beijing for fire år siden sørget håndballjentene, Andreas Thorkildsen og Olaf Tufte for tre medaljer av edleste sort. Og med ni medaljer totalt ble det et positivt mesterskap for lille Norge.

En drøy uke før de forestående idrettslekene i London peker håndballjentene seg ut som det eneste norske gullkortet:


Feier unna all motstand

Thorir Hergeirssons jenter lekte seg til enkel seier i firenasjonersturneringen i Drammen sist uke, og de regjerende OL-, EM- og verdensmesterne er ubeseiret i siste 14 landskamper.

Håndballjentene er vant til å være favoritter i mesterskap, men i London-OL er favorittstempelet sterkere enn noen gang.

Storheter i trøbbel?

For Thorkildsen og Tufte - begge olympiske bautaer med to gull hver - ser det ikke like lyst ut:

Thorkildsen måtte gi seg med en strekkskade etter tre kast i EM i Helsinki for to og en halv uke siden, hans første internasjonale mesterskap siden 2003 uten medalje.

Han har ingen seirer denne sesongen, og har «bare» 84,72 som best i sommer. Spydkasteren har valgt å stå over fredagens diamond league-stevne i Monaco av frykt for å slå opp strekkskaden.

Thorkildsen har tidligere vist at han er best når det gjelder som mest, men med usikkerheten rundt skadesituasjonen forsvarer han bare
en treer på terningen.

Enda verre er det med Olaf Tufte:

Roeren har ingen internasjonale seirer siden OL-gullet i Kina for fire år siden. De to siste seongene har vært preget av sykdom, motgang og allergiplager. I verdenscupfinalen i München for en måned siden endte han sist - hele 16 sekunder bak vinneren Marcel Hacker.

Men Olaf er Olaf; han har en egen evne til å slå tilbake. Sportslig tilsvarer medaljesjansen likevel bare en toer på terningen.

Spennende dobbeltsculler

I øyeblikket rangerer Dagbladet Tuftes rokolleger Nils Jakob Skulstad Hoff og Kjetil Borch i dobbeltsculleren som et sterkere OL-kort.

For en måned siden gikk duoen til topps i verdenscupfinalen i München, og sikret Norges første seier i en dobbeltsculler på 12 år.

Dagbladet ser dem som spennende utfordrere i London og lander på fire øyne på terningen.

5-7 medaljer

Toppidrettssjef Jarle Aambø vil ikke konkretisere noe gullmål i OL, men har hele tiden holdt seg til den uttalte målsettingen om 5-7 medaljer.

Om den målsettingen skal innfris må gode medaljekort som Eirik Verås Larsen (padling), Edvald Boasson Hagen (sykling), Tore Brovold (skyting) og Gunn Rita Dahle Flesjå (terrengsykling) innfri.

Svømmerne Sara Nordenstam og Ingvild Snildal kan også på en god dag kjempe om OL-medalje.

Alexander Dale Oen ville vært en god gullkandidat i OL, men svømmeren døde av hjerteinfarkt under et treningsopphold i Flagstaff i USA 1. mai.

Thor Hushovds OL-forfall svekker også Norges medaljesjanser i OL.

I sum ser det ikke så lyst ut for den norske OL-troppen, og Dagbladet tipper på den svakeste gullfangsten siden Los Angeles-OL i 1984.
Hentet fra:  dagbladet.no

Alv Dahl

onsdag 18. juli 2012

Millionene renner inn for Jo Nesbø

(VG Nett) Årsregnskapet for 2011 er usedvanlig hyggelig lesning for forfatteren og investoren Jo Nesbø (52). Han økte inntektene med 10 millioner. 

Hans selskap dro nemlig inn hele 19,2 millioner kroner i 2011. Det er rundt ti millioner kroner mer enn året før. På forfatterjobben dro han inn nesten 12 millioner mer.

Men Nesbø, som har plassert store deler av formuen i aksjer og fond, hadde et mindre overskudd på den delen enn året før.

Avkastningen på finansinvesteringer gikk ned fra tre til en million kroner.
Etter skatt sitter Nesbø igjen med over 10,6 millioner kroner, viser årsregnskapet. På bok betyr det at formuen øker fra 43 til 53 millioner kroner.

Fortid som aksjemegler

Forfatter Nesbø, som har en fortid som aksjemegler, har en stor post som heter «Investeringer» i sitt regnskap.
Den posten i regnskapet viser at Nesbø har satt over 45,6 millioner kroner i finansmarkedet. Og der hjelper det tydeligvis å ha en fortid i den bransjen.

Under «Omløpsaksjer og -aksjefond» er summen økt fra 17,4 millioner kroner til 29, 3 millioner kroner, altså nesten 12 millioner kroner.

Nesten 100 millioner

Den andre store posten er under «Obligasjoner og pengemarkedsfond», der hans investeringer er økt fra 7,4 til 11, 4 millioner kroner.

I alt har verdien av Nesbøs investeringer i finansmarkedet økt med nesten 20 millioner kroner, fra 25,8 til 45,6 millioner kroner.

Investoren Nesbø mener tydeligvis at aksjemarkedet har sunket så lavt, at det var «billig» å gå inn med mer penger i 2011.

Siden 2006 har Skriveverkstedet hatt en samlet inntekt på nesten 100 millioner kroner, og et overskudd på til sammen drøyt 65 millioner kroner.

Hentet fra:  vg.no

Alv Dahl